Til Silje

For din skyld: I dag har vi gjort mye "Matrise/Tariff" på jobben! Det er fortsatt mye igjen, men vi står på som best vi kan.. Avvikene varierer kraftig i størrelse, men vi sørger for at alle får den prisen de har krav på!

Gleder oss til matrise2! Woop woop!

M

Ménage à trois

Nå sulter vi ikke særlig mye. Vi tok middag på L?Avenue i dag også. Crispy Duck in our hearts! :D 


Lavkarbo! MASSE smør, og greit med fett! Kiloene renner av!

Lørdag kveld var fantastisk! Turen gikk som kjent til, trommevirvel, L?Arc. . Og det angrer vi ikke på! Da vi ankom L?Arc var det tilnærmet ingen kø utenfor stedet, så vi lurte et sekund på om vi hadde valgt feil likevel. Den oppfatningen ble raskt snudd da de to pene jentene foran oss ble avvist. (Selektive dørvakter - > mange mennesker inside). Og vi fikk rett, det var fult av mennesker! Vakre, kjekke og rike mennesker minglet til den mest gosse popmusikken du kan finne. I tillegg var det bursdagsfeiring. Russisk bursdagsfeiring. Og russere bruker beacoup d?argent når de har bursdag.. 


Det ENESTE outfitbildet vi tok. -  Foran en container :D


Skjønne!

Det faktum at det er høy champagneføring i Paris er vel ikke noe nytt, men WOW. Man blir bare stående å stirre når champagnetogene ikke tar slutt, og de mildt sagt spandable russerne løper rundt med hver sin Dom i hånden. ?Have some champagne girls! Have some more champagne!? ? Hvis du insisterer. 


Deilig much?





Etter noe russermingling, testet vi ut samtlige VIP-er + hagen. Hagen var for øvrig totalt stappet og ekstremt lite interessant. Vi  ble naturligvis kjent med noen interessante og noen mindre interessante mennesker underveis. Lenes fyr, partysvenskene, bursdagsrusserne, anal2 (så utrolig sær!!), malemodel (som ikke var modell), de frekke, de som tror de kjenner deg og de som frir på fylla. Lengelevegalskapen!

Da føttene  var ødelagt etter noe høye heler, ble vi kjørt hjem. Og i dag har vi vært særdeles fornøyde!

Søndagen skulle opprinnelig vært brukt på Printemps, men senteret viste seg å være stengt. Oi, det faila. I stedet ble det trailing av CE og en god del metro. Vi fikk også tatt en kort prat med Mari&Marie. J



Nå er vi deprimerte og ikke spesielt interessert i dra hjem til mastercardregninger, og for Marlenes del, snø. Uggugg.. Det er faktisk bare Visa som gleder seg til returen. 

 

Bisous

M X 2

 

 

Her er de interne, totalt randomme og funny quotene:

Marlene: ?Vi har shoppet så sinnsykt mye stæsj!?

Marlene: ?Jeg får gag-reflex hver gang jeg snakker fransk!?

Marte: ?Tarmene mine har skrumpet!?

Frisøren: ?You look like Barbie!?

Servitør på L?Avenue: Elle sont belles! (Og det er et kompliment med tanke på at alle servitørene er modeller!) 

 

Anal2 (det må presiseres at dette var de første ordene han ytret) i en samtale med Marlene..

Anal2: Do Norwegians like sex?

Marlene: Ehm, Most people do.

Anal2: What?s your favourite position?

Marene: ?

Anal2: Have you ever tried it in the ass?

 

... Marlene forlater samtalen.

 

Hermès, presidentfruer og slikt

Vi dro, som planlagt, til L?Arc i går. Var det bra? Ja.

Det er vel strengt tatt ikke nødvendig å beskrive hva man gjør på et utested, så dere får bruke fantasien. Bare for å skryte kan jeg naturligvis nevne at vi trippet lett forbi hele køen. Mihihi!

Vi hadde også store planer om å ta  bilde av antrekkene våre, menne.. Dere får sjekke ut de herlige bildene fra photobooth i stedet. Kort oppsummert gikk Marlene i Isabel Marant kjolen sin, mens jeg gikk i ny T by Alexander Wang oneshoulder-dress. Smashing!

Etter å ha minglet oss gjennom L?Arc i et par timer, tok vi turen hjem ? via leiligheten til partysvenskene Victor, Daniel og Alex. Funny thing, ikke alle svensker forstår norsk. Spesielt ikke den hese varianten min. Jeg høres uten å tulle ut som en tretten år gammel gutt i stemmeskiftet. NICE!

Da vi våknet alt for få timer senere, tok jeg turen til min favoritt frisørsalong i 16., mens Malene fikk slappet av og catchet opp med Parisbekjenter.

Jeg har vel strengt tatt beskrevet frisørbesøkene mine før. Men hello, det er så bra! Folistriper uten folie (for real), shampo, balsam, kur, massasje og føning. Deilig!

Frisør: SPA?

Meg: Oui!!

Resultatet  ble supert, og frisøren min mente jeg likner på barbie. Det må man vel kunne ta som et kompliment?!

Etter en liten metroride, tok jeg en tur innom Avenue Montaigne, Chanel og Chloé. Masseelsk! Dagen ble dessuten enda bedre da Madame Sarkozy stormet inn på Chloé. Den snille butikkmedarbeideren som var i full gang med å fortelle meg om limited collection utgavene av Elsie bag (med rosa gulllenke.. Iuuuh!), snudde seg i en fei, ropte ut: ?Madame Sarkozy!? og deretter fulgte henne innover i butikken som en ettergivende hundevalp. Fasicnerende!

En annen ting som var fascinerende var den syke køen utenfor Abercrombie! LOL! Der står det sikkert hundre folk på rad for å kjøpe genser med elg på. Men det skal sies at modellene i inngangen lukter godt. - Ja, man lukter faktisk den kjente parfymen laangt utenfor butikken.



Resten av dagen ble brukt til vandring, leting og et besøk på en særdeles crappy restaurant. - Ohoh, Marlene fikk forresten kjøpt Click Clack armbåndet fra Hérmes i oransje med gull rundt! Enda en ting som er masseelsk. (For utenforstående: Armbåndet er utsolgt over alt, og det var ren flaks at det tilfeldigvis fantes et armbånd gjemt bort i en skuff i akkurat denne butikken.)

Nå venter vi på sushi (den er forsinket, og vi sulter!!!), mens vi planlegger outfits og diskuterer viktige ting som for eksempel hvor sultne vi er. Nevnte jeg at vi sulter?

Over og ut

M X 2

Vi har shoppet så sinnsykt mye stæsj!

Innlegget som skulle vært publisert i går kveld:

18: 34 Haha! Vi har endelig kommet tilbake etter det som må kunne kalles en skikkelig treningsøkt/slankekur ? for bankkortene, men også for oss. Slik har dagen vært:

Etter å ha hentet bagasje på CDG dro vi på oss klærne og trippet ut i gaten klar for en liten shoppingtur?

Først stopp Louboutin: Det viser seg at det finnes en liten, akkurat passe stor, Louboutinbutikk i St. Germain. We love! Bortgjemt i en sidegate kan man shoppe relativt uforstyrret og ikke minst uten masete koreanere (no offence!). Marlene fant dessverre ikke skoene hun skulle ha (sold out), men jeg fant Pigalle. Jeg fant til og med Pigalle 100 uten plattform i sort lakk! Lykke på jord! De er så vakre er man nesten får tårer i øynene! No kiddin?! Dra kort, tast kode, klar.



Videre gikk turen til diverse butikker i St. Germain hvorav flaggskipet til Sonia Rykiel var en av de utvalgte. Der fant vi denne:



Interessant, non?

Etter en liten tur på metroen (vi toppet oss selv i latskap og tok metro hele én stasjon), tok vi en kort stroll gjennom parken før vi endte opp på Le Bon Marché. ELSK! Vi har begge vært der før, men nå elsker vi det mer enn før også! Roen (ro sett i forhold til galskapen på Lafayette!!) Det ble stæsj på Marlene for å seie det slik!

Etter en romantisk parisisk parklunsj, tuslet vi videre til Printemps; Lafayttes mindre kjente nabo. Printemps er genialt. Det er god stemning, det er julepynt og det er tax-freerefund på stedet. Ohohyeah! Det ble stæsj på både meg og Marlene for å seie det slik! Og han derre Alexander Wang har plutselig en god grunn til å skåle i Dom i kveld.. Jaja, servicen var upåklagelig 

00:11 Etter innkjøp av et par, hjelpbankkortetersviddmakroner, tok vi turen til hotellet. Og nå har vi akkurat kommet hjem fra var absolutte favorittrastaurant: L?Avenue. Namnamnam!

Turen går videre til L?Arc! ? Rapporten kommer i morgen ;)

Bisous

M x 2

Vi er så vilt deilige atte! 

Bagasje i behold

Etter en noe bumpy start på Parisoppholdet, kan vi nå erklære at vi er i live og at alle Marlenes designvesker er i god behold! Puuh!

Da Marlene landet i Paris, ble det raskt oppdaget at hennes bagasje i alle fall ikke dukket opp på "le tapis bagage" (direkte oversatt: bagasjeteppet). Etter noe frem og tilbake, ble det konkludert med at hennes bagasje var trygt plassert på Gardermoen. KRISE! Saken ble ikke spesielt mye bedre av at SAS ikke var spesielt interessert i å levere bagasjen til oss. 

SAS: "Vi er 100% sikre på at du ikke får bagasjen i dag!"

Marlene: "Og når får jeg bagasjen?"

SAS: "Hmm.. Lørdag, kanskje søndag.. Vi vet ikke helt."

- Oh joy! 

Hotellet derimot mente at vi ville få bagasjen levert på døren.. Eh nooo..

Men som de supereffektive, løsningsorienterte jentene vi er, tok vi saken i egne hender. - Og nå er bagasjen tilbake. Det krevet en liten taxitur frem og tilbake til flyplassen, men vi er egentlig imponert over hvor glatt det gikk. Det viser seg at man rett og slett må møte opp i person, dunke hånden i  bordet, planlegge søksmål og krokodilletårer og til slutt spørre et par personer om retningen. (Shit, hvor flaks var det ikke at vi ikke tok rådet fra sketchy bagasjefyr?! "Dra til terminal to!" - I don't think so!) Det endte heldigvis med at vi kunne sukke fornøyd da vi fant kofferten. Så nå er vi lykkelige! :D




Annet enn bagasjejakt spiste vi ute i går. Yumyumyum! Franske pommes frittes ruler! Og i dag fikk jeg frokost på sengen! BIG like! Sort kaffe, ferskpreset juice, croissanter, youghurt, syltetøy og baguetter gjør meg lykkelig! 




Så nå er vi klare for å ta Paris med storm! Louboutin here we come! 

Bisous 

M X 2

Og ja, vi er happy med hotelle :)




La det bli torsdag: Shopping og champagne!

Jeg venter, jeg venter! Nå er det bare én dag til jeg sitter på Gardermoen og venter på at flyet mitt skal gå. Jeg gleder meg helt enormt! Mine kollegaer har pint seg gjennom min wanna-be-casual "Paris-name-dropping" i et par uker, så nå blir det sikkert herlig å slippe å høre at ":Ja, jeg skal til Paris!" :D

Merkelig nok er ikke Marlene og jeg de eneste som skal til Paris denne helgen. Også Mari + venninne, Eline og Sarah og er der nede! I tillegg lurer jeg litt på om Ikke Pauline er der også! Hvor gøy!? 

Ettersom det veldig snart er jul (Christoffer har telt ned dager siden midten av oktober..), har jeg påtatt meg oppgaven å kjøpe inn julegaver på vegne av familien. Det betyr at alle ønsker, størrelser og andre sære preferanser må rettes til meg. Jeg må vel innrømme at det ikke var så vanskelig å tvinge meg til julegaveshopping. "Jeg vil, jeg vil, jeg vil!!" Jeg skal i alle fall innom Lafayette, Printemps, Champs-Élysées og muligens også en tur innom Avenue Montaigne. Garantert en tur innom Avenue Montaigne faktisk. It so happens at vi skal spise på L'Avenue.. Anyways, ønsker rettes til meg!

Jeg skal naturligvis også handle til meg selv. Pigalle sko står høyt på ønskelisten, men alle nettbutikker er utsolgt, så jeg er spent på å se the real thing. Altså butikken. Hvis ikke skal jeg helt sikkert finne noe annet å kjøpe! 

So long!

Bisous

M

 

 

Ready, set, Paris



Da er vi klare, i alle fall nesten klare. Nå har Marlene og jeg bestilt flybilletter til Paris og booket hotell på Rive Gauche. 17. november er avreisen, og vi gleder oss som små barn til Paris, L'Arc, Louboutin, makroner og muligens også noe shopping.

 

Paris, j'arrive!

M.

DEN LANGE HISTORIEN - Chanel, Marcos, shoppingrus, lykke og slikt

 

Jeg lovte dere den lange historien bak Chanel-øredobbene, så her kommer den. Og den er lang.

 

For dere som kjenner meg, eller som har fulgt med på bloggen, så vil noe av dette være gammelt nytt, men det er like fullt en del av historien.

 

Da jeg bodde i Paris, hendte det at vi (jentene) tok turen til VIP Room - et av Paris' bedre utesteder. Det var akkurat en slik kveld jeg tilfeldigvis kom til å møte Marcos. Marcos er en småsjarmerende brasilianer med dyre vaner og god vinsmak, men denne gangen gikk det riktignok i  Belvedere. At jeg villig tok i mot drinker er vel ikke noen overraskelse (student, survival of the fittest osv), og det er heller ikke noen overraskelse at jeg lett lot meg sjarmere av hans gode forslag om sportsbiltur.

 

Nå gikk det riktignok ikke slik. Dagen etter var Marcos dratt på vinsmaking i en annen del av la France, mens jeg prøvde å ta meg inn etter festen dagen før (var hjemme 06:00). Historien kunne fort ha stoppet der, men det gjorde den altså ikke. Naturligvis presterte jeg å gi bort telefonnummeret mitt. SMS-er, flere SMS-er, ubesvarte anrop og så videre gjorde at jeg til slutt kastet inn håndkledet og aksepterte middag. - Det var vel neppe den enorme lysten til å møte Marcos som drev meg, men heller sjansen til å spise ute på min favorittrestaurant  L'Avenue (dyrt og deilig) i blandet en god del nygjerrighet.

 

Daten ble en suksess! Gourmet cuisine, gåtur opp Champs Élysée, drinker på en fortauskafé, walks along the Seine, laughing in the rain og så videre.  Jeg oppførte meg som en lady hele kvelden og han svarte med å være en perfekt gentleman. Magnifique! Dere skulle vært der! - Det var en sånn date man ser i amerikanske chick-flicks - sånt som ikke skjer i virkeligheten...

 

Deretter dro han hjem til Brasil, mens jeg ble boende i Paris. Jeg kan ikke tilstå at jeg savnet han spesielt mye, honestly, men jeg lo godt av Skype-chatten. Er det ikke slik at jenter trenger en back-up-plan? Jeg må vel innrømme at det ikke er snilt å redusere noen til back-up, menne, ehm, jah.. Så da så..

 

Ukene gikk, Marcos feiret sin bursdag og inviterte meg med på tur hvor som helst i verden.

 

[09.05.2011 21:34:50] Marte Saupstad: I hope you had a great time celebrating your birthday! <3

[09.05.2011 21:35:11] Marte Saupstad: Did you get any presents?

[09.05.2011 21:36:56] Marcos Simonsen: yeap... missing yours ?

[09.05.2011 21:38:22] Marcos Simonsen: wanna know what i want ?

[09.05.2011 21:38:29] Marte Saupstad: Yeah, totally!

[09.05.2011 21:38:38] Marcos Simonsen: 5 days with you in any place in the world... you chose ?

 

[09.05.2011 22:20:02] Marte Saupstad: So, what is your dream destination?

[09.05.2011 22:21:07] Marcos Simonsen: this moment ? wherever you are......

[09.05.2011 22:21:43] Marte Saupstad: aww, cute

 

Hva svarer man på en slik request? Det riktige er naturligvis å holde på sin selvstendighet, takke høflig nei og avslutte diskusjonen. I virkeligheten leker man med idéen og forstiller seg selv gå rundt i New York med lånt kredittkort. Dessverre er jeg født med samvittighet, så alternativ 1 vant gjennom. - Sukk.

 

I stedet feiret jeg min "selvstendighet" ved å kjøpe Chanel-øredobber. En fantastisk fredag i slutten av mai vandret en venn og jeg lykkelig inn på Chanel i Avenue Montaigne, og jeg kom, om mulig, enda lykkeligere ut igjen. Kombinasjonen av sol, nyfønet hår, Eiffel-tårn, makroner, hvitvin, rosévin, latter og lukten av Bleu er mildt sagt avhengighetsdannende.  Om jeg skulle rate dagene jeg tilbragte i Paris, ville denne dagen garantert vært blant de aller beste! Garantert.

 

Back to Marcos: So far, har jeg ikke vært i New York, MEN jeg møtte Marcos i Italia denne sommeren. Jeg fortalte  han tidlig at jeg kom til å feriere på øya Elba, og han var ikke sen til å foreslå et møte. I hans øye skulle vi tilbringe et par dager sammen, kjøre Porsche, bo på et vinslott, plukke blomster og fange bier. Da jeg var med min familie på tur, ble hans plan raskt forkastet og erstattet med min i stedet. Han kunne komme å besøke meg på Elba.

 

Så sagt, så gjort. Etter 184 timer i fly, fem timer i bil, 1 time med ferge etterfulgt av 20 min kjøring, kom han endelig i en Porsche Carrera S, som lovet. Jeg jublet i glede, og fasinerte meg selv med å spekulere  i hvordan jeg presterte å få han med på en slik plan.  Well done, Marte. Well done. Vi fikk dessverre ikke mer enn tre timer sammen, men middagen var utrolig koslig! Det er naturligvis også diggbart å kjøre Porsche! Love, love, love! (PS: Dette var samme dag som jeg oppdaget den manglende Chanel-øredobben.. DRAMA)

 

Her kommer vendepunktet i historien. Etter å ha diskutert kring og religion og politikk og sånn, kom jeg til en konklusjon om at du alltid kommer lengst med sannheten. I alle fall nesten alltid. Det var kanskje dette som resulterte i et par meget upassende meldinger et par dager senere. Without saying more, de var upassende! Heldigvis for meg var det lite følelser på spill, og jeg var derfor i stand til å le av meldingene i stedet for å krype sammen i krampegråt. Et par timer senere satt jeg en strek over hele forholdet, før jeg fant en sjarmerende Bradley Cooper-klon å prate med (en helt annen historie).

 

I utgangspunktet burde jeg kuttet all kontakt på dette tidspunktet, men det stoppet ikke han i å sende meg meldinger både på SMS og på Skype. 99% ble oversett og de resterende fikk misbligende blikk og latterlige kommentarer. Hva som til slutt fikk meg til å svare er jeg ikke sikker på. Kjedsomhet eller bare sær humor? Det var omtrent på denne tiden jeg begynte å tenkte i alternative baner. Etter å ha sendt mail til Chanel, kontaktet alle mine Paris-bekjenter og til og med gått på jakt etter Chanel i København (butikken viste seg å være nedlagt!), var jeg nær å gi opp prosjekt: "Skaffe nye Chanel-øredobber". Det var da jeg oppdaget at den eneste Chanel butikken i Sør-Amerika befinner seg i Sao Paulo = beleilig da Marcos bor i nettopp denne byen. På min forespørsel om han noen sinne gikk forbi Chanel, lo han.

 

[26.09.2011 21:05:52] Marte Saupstad: Btw, have you everywhere been to Chanel in Sao Paolo?

[26.09.2011 21:06:03] Marcos Simonsen: do you think i m nuts ?

[26.09.2011 21:06:12] Marte Saupstad: Noo

[26.09.2011 21:06:31] Marcos Simonsen: yes... in shopping Cidade Jardim... its my favorite shopping

[26.09.2011 21:06:46] Marte Saupstad: Really?

[26.09.2011 21:06:57] Marcos Simonsen: yeap... near my home too...

[26.09.2011 21:07:11] Marcos Simonsen: near my offices

 

Etter å ha diskutert frem og tilbake, ringt Chanel og mailet bilder en liten evighet, bestemte vi oss for at han skulle kjøpe øredobbene til meg. Et par lange uker senere, kom øredobbene i posten. Marte = lykkelig. Chanel = elskbart. Marcos = hero of the day!

 

Om det er moralsk riktig å ta i mot gaver, er en annen sak.. - Jeg kommer i alle fall ikke til å sitte på gammlehjemmet og angre på noe jeg ikke gjorde!

 

XOXO

M.




 

 



 

CHANEL på en mandag

Hvordan gjøre en ordinær, trett, mandag til alt annen enn ordinær?

1. Skaffe en beundrer i Brasil

2. Miste den ene Chanel-øredobben for deretter å whine om det til beundrer i Brasil.

3. Løpe henrykt til postkontoret (les: kjøre av veien i glede) når beudrer i Brasil sender deg et funklende nytt par med Chanel-øredobber.

Så nå sitter jeg her, ganske fornøyd, med helt nye øredobber. Det kan likes, ikke sant? Og hvis noen lurer på hvorfor jeg er så heldig: Je le vaux bien!

Noen historier er litt for gode til å bli glemt. - Og denne historien er vel en slik historie. Dessverre er jeg trett, så noen lang, inngående beskrivelse fikk dere ikke i dag. Jeg skal se om jeg får lagt ut detaljene i morgen... I mellomtiden:







Bon nuit tout le monde

Marte <3

Rustur i Køben, pjuskhet og slikt

Okei, så har jeg kanskje ditchet bloggen de siste ukene.. Her er det dere gikk glipp av:

Rustur i Køben: I morgen er det to uker siden jeg kom hjem fra rustur med mine medstudenter fra Medisin. - Beleilig navn, ikke sant? Rustur er egentlig rimelig beskrivende med tanke på at man er helt eller delvis ruset store deler av tiden. Men nei, en rus er faktisk en "ny" student. Det motsatte av norske russ. 

Så hva gjør man egentlig på rustur? - Well, you will have to go yourself. Det er vanskelig å beskrive en rustur med få ord, men tar jeg ikke feil, ligner en rustur rimelig mye på den norske ekvivalenten fadderuken. På rustur følger man de ferdig planlagte oppleggene - stort sett post-til-post-løp og generell festing. I tiden mellom postløp og festing kollapser man på en noe råtten madrass og priser seg lykkelig over badet hjemme som hverken er dekket av gjørme, gress eller spy. Til forskjell fra i Norge er man her sammen med "holdet", altså klassen, 24/7. - På godt og vondt (97% godt)! I tillegg til min egen klasse, var det også to klasser til + ca. 12 veiledere med på turen. Veilederne skal forøvrig ha masse skryt for de geniale oppleggene! Jeg nevner i fleng: Alice, Thailand, låvefest, julefeiring ++. Enkelte av oppleggene er naturligvis hemlige, så dere må nesten melde dere på studiet for å få innblikk i galskapen.

Vi fikk selvfølgelig også innblikk i medisinstudiets ulike sider da vi lærte om pasientkontakt, fikk leke med organer, lage diagnoser, ta blodprøver og sy litt. Blodprøven gikk forøvrig veldig fint! 

Hvis alt går etter planen vil jeg innen sju år være Dr. Marte Saupstad. - Om medisinstudiet er riktig for meg gjenstår å se.. Det var uansett gøy på rustur!

 

Siden jeg kom hjem fra rustur har jeg gjort særdeles lite. I påvente av arbeid har jeg stort sett tatt livet med ro, jogget en del, fungert som privat shopper, vært hos legen, lekt med venner osv.

Nå sitter jeg på det nyinnredede rommet mitt med snørr langt oppi halsen.. Digg i grunn. Jeg er forkjølet, og ikke nok med det, jeg har blærekatarr. Blærekatarr er forøvrig en sykdom jeg har blitt advart mot hele min barndom ("Ikke sitt på steinen, du kommer til å få blærekatarr!!), men som jeg ikke skulle få før jeg ble 20. Great! Bare så det er sagt, det anbefales ikke. - Likevel er jeg ved godt mot. Jeg har nå gyldig unnskyldning til å sitte i min nye 1.20 seng hele dagen, spise Bergene Melk med Smørbukkfyll (SYYYKT DIGG), se på film og bruke latterlig mye tid på facebook. 

 






Litt pjusk, men ganske lykkelig i utvasket flanell..

Bisous à tous

Marte

Les mer i arkivet » Januar 2012 » November 2011 » Oktober 2011
hits